Omstilling er for mange ledere blitt et negativt ladet ord. Det er særlig behovet for emosjonell kraft i lederskapet som krever mer oppmerksomhet enn tradisjonell logikk og faglighet. Det er en sikker prognose at behovet for å håndtere omstillings vil vedvare og tilta i styrke for de fleste ledere. Årsakene er flere:

Norge som utkant. Den del av næringslivet som består av større, internasjonal virksomhet filialiseres i raskt tempo i Norge fordi vi er blitt en mindre viktig del av Norden . Norske ledere vil i mindre grad ha innflytelse på strategiske spørsmål, mer være avdeligsleder for å gjennomføre aktivitet innen rammer og rapporteringssystem som er tilpasset store land og markeder. For øvrig vil norsk næringsliv bestå av små virksomheter i nisjemarkeder og råvareprodusenter. Dette er en gradvis og sikker erodering av kompetansebasen for norsk ledelse basert på norske tradisjoner og verdier og en konsekvens av våre nasjonale valg av strategi i forhold til omverdenen.

Verdiskifte i Norge. Individualisering erstatter kollektiv tenkning. I betydelig grad følger "meg" holdninger generasjonslinjer hvor generasjonen under 35 ser med undring på gammeldags "lojalitet" til arbeidsplass, ledere og bedrifter hvor logo, eierskap og ledelse skifter i raskt tempo. Samtidig med et slikt verdiskifte fra "oss" til "meg" skjer det en kraftig endring i aldersstruktur med færre yngre og flere eldre. Det er en alderskamp i arbeidslivet som følger mye av samme forfeilede mønster som kjønnskampen: enten - eller, mer enn både - og. I Norge er ca 50% av lederne sterkt følelsesmessig knyttet til bedriften på "gammeldags" vis. Denne holdningen resulterer i en produktivitet som ligger mer enn 20% høyere enn for de ledere som ikke har en slik holdning. Det bemerkelsesverdige er at det er 45+ som i høyeste grad står for slike holdninger. Kort sagt er det disse som står for 70% av verdiskapningen, mens mange yngre - såkalt friskt blod ikke dekker sine kostnader før de slutter etter omkring 3 år for å utvikle sin markedsverdi et annet sted - gjerne hos en konkurrent.

Nye fag. Den største utfordringen for dagens og morgendagens ledere kommer likevel innenfra - fra egne rekker: De fleste norske ledere er rekruttert fra fag hvor stabilitet og forutsigbarhet er implisitte forutsetninger og sosialisert inn som sannheter. Slike virkelighetsoppfatninger er direkte hindrende for å kunne lykkes med å lede en situasjon hvor det kreves emosjonelle kraft og kompetanse for å øve innflytelse på kompetente og selvstendige mennesker og strukturer som er i stadig og uforutsigbar endring. Ledere må således måtte omstillekunne lykkes på tross av sin tillærte bakgrunn.

Som rådgiver for ledere og bedrifter i omstilling, anbefaler jeg å fokusere mest av alt på egen kompetanse til systemtenkning (helhetsforståelse), til bygging av relasjoner til et fåtall - og skiftende nøkkelpersoner, til innsikt i emosjonelle krefter samt til å utvise mot og kraft til å søke nye veier - som betyr å kunne gjøre feil også. Glem snevre kameratkretser i business og rasjonelle - og lineære modeller som kan ivaretas av mindre viktige bedriftsmedlemmer. Forfølg en karriere som verken trenger å være lineær eller hierarkisk - om så på bekostning av noen privilegier eller kroner.