10.mai.2007 @ 08:43

Less is more?

Det vi ikke vet alt om er grunn-fundamentet hos RiksTV - det er "smart kortet" som gjør det mulig å dekode TV signalene - Vil dekoderen (Conax boksen) slippe gjennom "gratis kanalene" uten noe smartkort eller må seerene anskaffe dette kortet, og vil det være helt gratis selv om mottakerene ikke skal ha
noe av betalTV inneholdet ?
Et annet forhold som debatten ikke har berørt er at "set up boksen" er kun en mellomløsning - i fremtiden vil alle ønske å ha en TV med digital tuner. Siden Norge som det første landet som har valgt en en annen standard (Mpeg4)vil det bety for forbrukeren langt dyrere TVer og lite tilbud av modeller.---Et tankekors ?

Bredbåndsleverandørenes store mulighet!
Av: Jan Høvik
Rolleblandingen er gjennomgående blant deltagerne i dagens mediebransje. Når de største aktørene slår seg sammen for å bygge det digitale bakkenettet og vil ha de ?beste plassene? i dette nettet, sier det seg selv at en stakkars forbruker har all grunn til å bli engstelig. En pekepinn på hvor langt den kommersielle tankegang har kommet ser vi av nyheten om at NRK snart starter opp med et nytt bredt ?video-kiosk? tilbud på internett. Det betyr at NRK er tilstede i alle kanaler og driver med akkurat det samme som de kommersielle tv-kanalene. NRK utforsker alle muligheter som dukker opp og ligger ikke tilbake for TV2 når det gjelder internettsatsningen, selv om det fortsatt er slik at den kommersielle kanalen snur seg fortere enn NRK. Hvilket mål er tv-kanalene på vei mot? Hva er drivkraften? Mellom linjene kan en lese at tv-kanalene mistrives med dagens distributører av tv. Kabelnettene og satellittnettene med sine bokser og antenner har hittil vært en nødvendig mellomstasjon for å få frem tv-signalet til forbrukerne, men etter hvert som alle husstander får internettilkobling blir veien kortere fra tv-kanal til seer. Fristelsen for tv-kanalene blir å være direkte på nett med seeren og ikke måtte gå gjennom en eller annen ?pakke? med tv-kanaler distributøren setter sammen.
Både teknologiutviklingen og båndbredden tilgjengelig for den enkelte husstand vil åpne for et slikt scenario. Ta med avisene VG og Dagbladets nettsatsning og du har en helt ny type tv-kanal som kan konkurrere på levende bilder fra lokale og internasjonale nyheter. Det er jo ingenting som hindrer Dagbladet i å kjøpe en sesong med den mest populære TV-serien fra USA og publisere den på sitt eget nettsted. Hva skal da tv-kanalene gjøre?
Hva med bredbåndsleverandørenes muligheter opp i denne utviklingen? Bredbåndsleverandørenes viktigste forhandlingskraft ligger i deres evne til å koble til nye husstander i sine nett. Tjenestespekteret vil være bredere og mer gunstig for husstandene enn i det digitale bakkenettet og dermed fortsatt å foretrekke. Samtidig ligger faren for bredbåndsleverandørene i at de blir en tradisjonell distributør av tv og radio, som bygger på typiske løsninger som grunnpakken, familiepakken, filmpakken osv. Løsninger som for seerne er en kostbar tvangstrøye og helt ulikt det man er vant med på internett. På internett er det du som bestemmer hva du vil se og høre, og ikke minst når. Forretningslogikken på internett er at det meste er gratis, men vi møter også en rekke porter det koster penger å passere avhengig av innholdets verdi for seeren og rettighetshaverne. Vi er nå vant til å betale for innhold på internett.
Hvordan kan bredbåndsleverandørene gi sine kunder et tilbud som vil holde på kundene og tv-kanalene? Da internett ble populært var det fra teleoperatørenes side tellerskrittstankegangen som gjaldt. Tilbudet bestod i lav båndbredde og f.eks. dyrt ISDN. Helt til aktører på markedet tenkte nytt og begynte med bredbånd og månedlig oppkoblingsavgift uansett nedlastet volum. Da var det ingen vei tilbake for de tellerskrittbaserte teleoperatørene. På samme måte har nå bredbåndsleverandørene en unik mulighet til å tilby tv-distribusjon på en ny måte til sine kunder. Fjern alle mulige pakker med klynger av tv-kanaler satt sammen for å skru mest mulig penger ut av kundene. La den enkelte husstand selv bestemme hvilke kanaler(radio og tv) som er aktuelle. La husstanden få muligheten til å velge nye eller fjerne kanaler fra listen selv. Gi kunden full oversikt over kostnadene bak valgene. Sørg for å bruke båndbredden til å koble tv-kanalen opp mot internettsidene med et tastetrykk, slik at seeren kan kjøre et tv-program fra internettsiden til for eksempel NRK, når det passer og direkte på tv. Her ligger muligheten for bredbåndsleverandørene som også er tv-distributører til å beholde kontroll og styring, samtidig med at kundene får et langt bedre og mer brukervennlig grensesnitt mot sin tv-verden. Dette krever utvikling av nye abonnementssystemer og bedre programvare, men den veien må gås opp uansett. Ikke minst fordi de daglige historiene om elendig kundeservice tyder på at dagens løsninger ikke er i nærheten av å holde mål. Da kan til slutt utsagnet vi har hørt i over ti år bli virkelighet ? at den enkelte blir sin egen tv-sjef.

Det digitale bakkenettet er uvesentlig.
Den oppvoksende generasjon får all sin underholdning via internett. Jeg har ikke sett live TV det siste året, og det er mange med meg. Jeg har sett HDTV i flere måneder, og kunne ikke brydd meg mindre om det digitale bakkenettet eller om det kommer gratis TV-kanaler eller ikke.
Jeg tror de som investerer i dette vil få et aldri så lite sjokk når alle kundene uteblir.

Jeg har lest Jan Høviks kommentar, og det virker som om han mener at distribu- tørene av kabel-TV vil måtte gi opp sine pakkeløsninger. Det er jo dette de tjene penger på! I likhet med ham mener jeg jo at det ville være en fordel for TV-seerne at de kunne velge fritt hvilke kanaler de ville ha, uten hensyn til distributørenes tilbud, men dette ser jo foreløpig ut til å være urealistisk. Er det noen som vet noe mer om dette?

I Sverige er det leverandør av TV-kanaler til huseiergrupper og borettslag som tilbyr fritt valg av kanaler inn til abonnentene. Det er bare å bli enig om hvilke kanaler en vil ha - så leveres det.
I Norge er det kun monopolsituasjon på kabelnettsiden og fra Viasat/Canal Digital som gjør tanken om fritt valg vanskelig.
MEN når bredbåndsleverandørene nå benytter software som conditional access har de makt og mulighet til å forandre TV-hverdagen for sine abonnenter.
Den som tar steget fullt ut og åpner for det-personlige-valg når det gjelder radio- og tv-kanaler, vinner kampen om kundene.

Greit at det digitale bakkenettet skal finansiere sin virksomhet via betal-TV. Men så lenge det her er gitt en slags monopolrett fra myndighetene, synes jeg det også er interessant å se hva slags mangfold av kanaler vi ender opp med å betale for.
Skal det utelukkende være en kommersiell føring for hva som blir av kanaler?
Da ender vi vel opp med et utbud av amerikaniserte underholdingskanaler.
Jfr. programtilbudene i de hotteste kommersielle kanalene.
Hvorfor ikke en viss kulturpolitisk føring i hva som blir tilbudt som betal-TV i tillegg til gratis NRK.
Personlig hadde jeg gjerne sett at allmennkrinkasting som
BBC, SVT og andre slapp til.
Kultur er ikke bare NRK slik jeg ser det.
Er ikke dette en gyllen anledning til å gi det norske folk et tilbud på gode svenske, danske, engelske og franske kanaler med allmennkrinkasting.
Men politikerne nøyer seg altså med at bare det er NRK, så er de fornøyd.
Resten får være opp til markedet å bestemme.
Er litt vonbroten over at kulturpolitikk i Norge fortsatt er så synonymt med NRK.

Digital blakkenett?
Da har vi kommet så langt at en del TV-seere benytter seg av det nye digitale signalet. Dermed har det også kommet noen protester, ettersom man nå erfarer hva dette faktisk vil si. En del går da på noen nye kanaler, som jeg ønsker å utelate i denne kommentaren.
Jeg ønsker å sette fokus på både de økonomiske og miljø-konsekvensene dette muligens vil føre til.
Jeg tar meg selv som eksempel. I dagens situasjon er jeg Canal Digital kunde, har selv en TV og harddiskopptaker. Har ei datter med TV og video-rekorder, ei sønn med TV og video-rekorder og ei hybel hvor leietakeren også har TV med harddiskopptaker. Dersom alle disse ville beholde tilbudet og mulighetene (f.eks. å se på en kanal og ta opp fra en annen kanal) de har i dag, må jeg skaffe 8 dekodere, 8 årskort, tilsammen pr dags dato en merkostnad på ca Kr 8.800,- !! Da tok jeg ikke med evt. fraktkostnader og fakturagebyr. Dette blir da en 'midlertidig' løsning fram til TVene har blitt erstattet av nyere typer med egen dekoder og tuner. Alternativt kan jeg velge å skaffe 4 PVR + 4 årskort, som da kommer på Kr 7.200,-. Uansett kommer dette tilsammen til å lede til mye elektronisk utstyr som skal kastes, noe som kunne ha blitt ungått!
Så hvorfor må jeg ut med ganske mye penger for å kunne beholde samme tilbudet jeg har i dag? Og hvorfor skal hele dette nye nettet fører til så mye ny elektronisk søppel? Kanskje at min situasjon er ikke 'gjennomsnittet', men den gjelder for alle i mindre eller større grad. Har politikere noen gang tatt dette inn over seg?
Jeg håper på at virkeligheten tvinger politikken til å ta nye avgjørelser som fører til en bedre hverdag.....